Holmenkollmarsjen: Nordmarka i eventyrlig vinterpryd

Aller først, tar av meg hatten for evigunge Bjørndalen. Sinnsykt morro. Rått!! Og opptakern på pvr-dekoderen kommer til å få kjørt seg utover kvelden med alle de norske høydepunktene allerede på OL's aller første (ordentlige) dag.

Men om mulig enda viktigere.
I dag fikk jeg en skikkelig påminnelse om hvor mye jeg elsker Norge, Oslo og Nordmarka.
Elsker. Ja, det er sterke ord, men dagens 53 km i et eventyrlig vinterlandskap fortjener slike benevnelser.
Etter en uke med regn, advarsler om verdens verste smøreforhold og sportsbutikker utsolgt for rubb-ski, var det med en stor glede vi etter rennet kunne konstatere følgende:
Sol, trikkeskinner, tørr snø, vindstille, nysnø som prydet trærne.
Det var vakkert!

Holmenkollmarsjen 2014.
Jeg var debutant og i etterkant: masse honnør til arrangørene.
Dette var topp, profesjonelt og til tross for 5-6000 påmeldte var det full kontroll på alt.
Bil til Huseby, arrangørbuss til Sørkedalen og tusenvis av fakler møtte oss i 'nattemørket'.

Vanskelige smøreforhold ja.
Det umulige nullføret med værmeldere som sa nedbør. Som regn eller som snø?
Heldigvis skulle de siste dagers mildvær forvandles til noen få minusgrader, så resepten ble tørrvoks.

Barriere for meg: foran Birken og Marcialonga har jeg alltid levert inn skiene for glid-prepp. Foran andre renn har jeg bare glidet med LF6 enkelt og greit.
Nå var første gangen jeg la pulver selv. Glidsonen ble toppet med Rode FC1 og jeg rillet 1 mm rett foran og bak.

Festesonen:
Grønn Toko varmet inn. Avkjølt.
V40 varmet inn. Avkjølt.
2 lag Rode Violett
2 lag Rode Violett Ekstra.

Startet i pulje 2 kl 08.20.
Kom godt i gang ut fra start.
Var ganske isete og harde løyper i starten, men meldingene gikk på tørrere og tørrere snø jo lenger opp man kom.
Jeg staket bra opp mot Storebekkhytta og lå langt fremme i pulja.
Etter 6 km blir det mye brattere og skiene ga fortsatt ikke noe grep.

Men alle rulleski-øktene i høst har gjort meg til en bedre staker.
Fikk betalt for det nå.
Hadde ikke feste før etter en mil, men staket meg stadig fremover i feltet.
Vel oppe på platået etter 15 km følte jeg at jeg hadde fått en god start. Når sola i tillegg åpenbarte seg og Nordmarka viste seg frem fra sin beste side var det bare å smile.
Brukte noen sekunder ekstra på hver matstasjon: nøye på å få inn næring etter smellen sist helg.

Følte meg sterk i det lettere terrenget fra 15 til 30 km.
Skjønt lett og lett.
Selv om dette partiet ser lett ut på løypeprofilen så er det mye opp og ned. Jobbing hele veien.

Løypene var helt topp. Knallharde trikkeskinner. Tørr snø som ga feste.

Mellom 30 og 40 km var det løsere og her satt ikke skiene mine. Ingen som hadde gode ski hele veien i dag tror jeg, men jeg unngikk ising i den tørre snøen og gliden var god hele veien.

Ante ikke hvordan jeg lå an, verken tidsmessig eller plassering. Men hadde noen veldig spreke treningskompiser bak meg, noe jeg tolket som veldig positivt.
Overkroppen ble mer og mer sliten, men humøret var på topp hele tiden.

Vi nærmet oss stadig Holmenkollen. De siste km av løypa følger løypene vi har blitt så kjent med fra tv-skjermen. Her har Northug vunnet VM-gull og Johaug har trollbundet Norge. Kreftbeholdningen min nærmet seg et faretruende nivå og det var lite som minte om "barneski-renn". Men holdt bra inn og runden inne på stadion var helt herlig.
Var en fryd å svinge bak skiskytterblinkene, svinge krapt til høyre og glid inn på oppløpet.
Målgang i Holmenkollen på en fantastisk herlig dag.

Tiden 3.03 holdt til 108. plass av 3718 startende.
17. plass i klassen blant 452 jevnaldrende.
Veldig godt fornøyd.
Vanskelig å sammenligne fra gang til gang, men jeg rangerer dette som mitt nestbeste skirenn noensinne.

Restitusjonen ble tatt på Karsten og Petra-kino i Sandvika sammen med Emil og Tobias på 3 og 5 år. Det ble ikke mye restitusjon for å si det sånn, men veldig koselig likevel. Når de hadde tømt popcornet halvveis ut i filmen, Tobias måtte tisse og Emil turnet rundt i setet som en russisk ballerina var det like før krampene kom i både rygg, mage og armer. Men det gikk bra...for krampene kom ikke før vi hadde fotballkamp i stua før leggetid. Spania (les Tobias) vant 5-1 over Italia (les pappa) etter at dommeren (les Emil) hadde gitt opptil flere gule kort til begge spillerne.

Takk lørdag 8.februar.
En nydelig dag.