torsdag 21. april 2016

Hva er antonymet til "Fettforbrenningsmaskin" ?

Rullgardina faller ned, 
blikket blir slørete 
og kroppen skjelver.
En svak hodepine vokser seg større, samtidig som magen rumler høyt og sender følgende til tankevirksomheten: dagdrømmer om frokostbuffeter, lukten av nybakte skillingsboller og varmdisken hos nærmeste Meny-butikk.
Jeg svømmer i et 25 meter basseng, er kanskje halvveis på lengden og lurer på hvordan i himmelens navn jeg skal klare å komme meg bort til kanten. 3 svømmetak og 5 meter senere er jeg ganske sikker på at drukning er nær.



"Kroppens evne til å forbruke fett som energi er en meget viktig faktor i all utholdenhetsidrett og viktigere desto lengre varighet aktiviteten har"
skriver Allan Hovda i innlegget "Bli en fettforbrenningsmaskin" linket under:
https://triallan.com/2016/01/15/bli-en-fettforbrenningsmaskin/

Etter gjentatte slåsskamper med egen kropp de siste månedene, har jeg filosofert over følgende spørsmål:
HVA ER ANTONYMET TIL 
"FETTFORBRENNINGSMASKIN" ?




Definitivt slørete blikk, posete øyne,
blek hud og en mage som skriker etter påfyll.
Er dette ansiktet til det
'motsatte av fettforbrenningsmaskin'?
Flere kvelder har blitt benyttet foran pc-skjermen for å finne svaret.
Hyppige Google-søk har ikke gitt meg noen gode svar.
Jeg har leitet i bokhyllene i nabolaget, børstet støv av "Store Norske", men heller ikke leksikonet har klart å besvare spørsmålet.

Kanskje denne mannen er det nærmeste man kommer.
VM-stafetten i Val di Fiemme, 2003.
Per Elofsson sender Jørgen Brink ut på
sisteetappen med en bunnsolid ledelse.
Det var bare 10 km skøyting som skilte Jørgen Brink og Sverige fra et overlegent VM-gull. Lagkameratene ble allerede seiersintervjuet på tv-kanalene hos vårt naboland.
La oss spole 2,8 km frem og la Kjell Kristian Rike kommentere:
Thomas Alsgaard og tyskern Teichmann fosset forbi svensken og kunne spurte om det edleste metallet.
En stokk stiv Brink fikk karret Sverige inn til bronse.



Denne historien er svaret.
I mangel på noe bedre så tror jeg "Å gå på en Brink" er det nærmeste vi kommer antonymet til fettforbrenningsmaskin.

...og jaggu har jeg 'gått på en Brink' både 1, 3 og 5 ganger de siste månedene.
Jeg er dessverre så langt unna en fettforbrenningsmaskin som det er mulig å komme.
Det er bare å erkjenne at treningsopplegget de siste årene, 
med skyhøyt fokus på å samle tid i intensitetssone 3-5, 
med testrunder på 30-45 minutter 
og med nær utelukkende økter på under 1 time, 
absolutt IKKE har trent opp kroppens evne til å bruke fett som drivstoff under aktivitet.

Karbohydrater på tanken


Istedet har treningsøktene trent opp evnen til å svi av karbohydratlageret så raskt som mulig, en drivstoff-tank som varer i nettopp en times tid.
Kroppens drivstofftank med fett blir liggende tilnærmet urørt og da sier kroppen stopp.
=> treningsopplegget er noe endret i 2016 pga hovedmålet i august der varigheten fort blir nærmere 13 timer (hvis alt går etter planen) eller enda mer.
http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/11/norseman-i-2016.html
=> (Noe) lengre økter og større andel rolig trening.

Jeg har syklet "Water only" turer der jeg føler meg knallbra i 2 timer.
Jeg har hatt overgangsøkter der sykling etterfulgt av løping har gitt go'følelse frem til 2/3 er gjennomført.
Og jeg har, som nevnt i innledningen, gått i klorvannet i Nadderudhallen, etter gjennomført sykling, med tom mage og et litt stresset hode.
Jeg har kjent meg bra....helt til rullgardina går ned, til kroppen begynner å skjelve og frem til magen begynner å drømme om gjærbakst, pizza og dobbel hamburger.

Desverre kommer denne følelsen allerede etter 2 timer og ikke 12-13 timer. Therkelsen har blitt den nye Brink og Google-søk i fremtiden vil vise bilder av denne karen når folk søker frem "antonymet til en fettforbrenningsmaskin". 


Men kanskje det er håp likevel...
Jørgen Brink kom jo vanvittig sterkt tilbake og vant Vasaloppet tre år på rad i 2010, 2011 og 2012....og Vasan er vel selve symbolet på en aktivitet der god fettforbrenning er en helt nødvendig faktor for å lykkes.



Kanskje det likevel er lov å drømme om at jeg står på 1883 m.o.h i august med den sorte t-skjorta og et vått kyss på kinnet fra kona, smilende etter å ha fullført mosjonistkarrierens tøffeste utfordring...
Håpet er hvertfall at følelsen skal være like god som sist familien gikk oppover steinrøysa mot Gaustatoppen, 
her representert ved Tobias.
Tobias halvveis opp til tårnet i 2013.
Håper jeg er i like godt humør som han
når det bykses oppover steinrøysa

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar