lørdag 15. oktober 2016

Ivar Formo's Minneløp 2016 - med kropp som minnet mer om Donald Trump enn OL-mester Formo

En hutrig oktober-lørdag med 17 km på sti blant høstfarget skog og med flere av Nordmarkas perler (alle som har nytt utsikten fra Vettakollen kjenner seg igjen) som passeringspunkter på løypekartet.

Bilde fra nettet - Vettakollen
Det hørtes ut som en fristende måte å sette et definitivt punktum for mosjonistsesongen 2016.

Påmelding ble klikket gjeldende for flere måneder siden og har tjent som ok motivasjon for å holde kroppen så nogenlunde i gang de siste månedene...som et slags alibi for sofakveldene med potetgull (som det var minimalt av før august, men som har blitt mangfoldige nå).

Ivar Formo - arrangørklubben Lyn's store helt - med OL-gull fra 5-mila i Innsbruck i 76. Dette løpet er til minne om denne skikongen som tragisk omkom på treningstur i Nordmarka i 2006.


Dessverre har kroppen min ikke gitt assosiasjoner til OL-medaljer og skikonger de siste månedene (rett skal være rett, har vel ikke akkurat tenkt på OL-medaljer tidligere heller).
Kroppen har istedet minnet om denne karen:


For akkurat som Donald Trump kødder det til for seg selv hver eneste gang meningsmålingene har gått ett skritt i riktig retning (ned, opp og ned igjen), så har denne rustne kroppen hatt et "annenhver dag" regime siden sommeren gikk over til høst.
En dag kjennes den ok ut, mens den neste ankommer med sår hals, hodepine eller bare en kjip følelse.
Kroppen har som presidentkandidat Trump falt NED-OPP og NED igjen. Litt sånn kontinuerlig med håndbrekket på liksom.
(men kan med 99% sannsynlighet avkrefte at det finnes 10 år gamle videoer av undertegnede der ute med tafsing på vilkårlige jenter)

Med dette som utgangspunkt (sår hals, 23 desiliter snørr i nesa, trøtt, kanskje 2 kg for høy kroppsvekt og med en halv pose Maarud salt&pepper i næringstanken) kjørte jeg til Sognsvann og tuslet ned til Lyn-huset denne lørdagen i oktober.
Startnummer 171 klar for 17 km i Nordmarka.




Startskuddet ljomer.
Startfeltet raser fremover blant bygningsarbeidene ved Idrettshøyskolen og videre ut på grusveien ved Sognsvann.
1 km transport før feltet svinger til høyre inn på stien som går forbi Bånntjern og videre mot Vettakollen.
De sterkeste drar raskt i fra. Det er landslagsløpere i friidrett, medaljevinnere fra orienterings-VM, norgesmestere i motbakkeløping og masse sterke langrennsfolk.
De forsvinner raskt som prikker der fremme på stien.



Jeg blir liggende i "gruppe 4" i starten. 
Prøver å åpne kontrollert, for å ha krefter igjen mot slutten.
Det stiger jevnt og trutt oppover den brede stien.
Tar igjen gruppe 3 før stigningen til Vettakollen starter for alvor.


150 høydemeter opp til Vettakollen.
Smalere sti nå. 
Steinete.
Tar ytterligere noen passeringer og ankommer toppen...20.plass...godt pustende, men med spreke bein og lykkefølelse over at masse lystbeont stiløping gjenstår.
Lykkefølelsen varer i 74 sekunder.
Da blir jeg taklet knallhardt av en tjukk grantre-rot i det som må karakteriseres som en veldig ureglementert forseelse....mener jeg...med den usynlige dommeren vifter nok helt riktig bort klagen min. Dommeren gestikulerer videre at fallet skyldes kløning fra unge Therkelsen. Jeg kan til slutt ikke gjøre annet enn å samtykke.
Jeg sklir bortover stien med albue og hofte som tangeringspunkter mot naturen. Jeg stopper brått da høyre kne treffer en stein.
Blir passert av 2-3 stykker mens jeg hangler meg opp igjen.
Kneet er vondt noen kilometer videre, men smertene blir helt borte etterhvert.

Stien forbi Fuglemyra er morsom, men krevende.
Mye røtter, mye stein.
Derfor føles den bratte kilometern på grus opp til Frønsvollen som et deilig avbrekk tross stigningsprosent med doble siffer.
Løper bra opp her og tar igjen et par av de jeg ble fraløpt av etter Vettakollen.
Så får jeg et tungt parti igjen.
Ny teknisk sti mellom Frønsvollen og Skjennungstua.
Antydning til murring i magen.
21.plass ved passering Skjennungstua.

Høyeste punkt.
Ca 470 m.o.h.
Noen nye grus-kilometer venter.
I bratt terreng NEDOVER mot Ullevålseter.
Optimisme.
Vi er halvveis i distanse og mer enn halvveis i løpstid.
Jeg føler det er masse krefter igjen.
Men Donald Trump-kroppen tåler ikke utforløpingen og hold på høyre siden av magen melder sin ankomst.
Farta må ned igjen, egentlig før den i det hele tatt var satt opp.


Ullevålseter og ny sti nedover mot Lyn-hytta.
Enda mer krevende enn stiene før.
Skikkelig steinete.
Jeg har alltid tenkt at jeg er ganske god i terrenget, men nå klumser jeg meg nedover.
Taper stadig noen plasseringer igjen.

Det flater ut og det blir mer grus igjen.
Vestsiden av Sognsvann.
Tross litt sånn overskyet høstvær så blir flere mentale bilder over vakker norsk natur lagret i hjernens harddisk.


Løper bra de siste kilometerne og tar 3-4 plasseringer.


Krysser målstreken ganske fornøyd.
Et brukbart løp, men som med meningsmålingene til Trump: definitivt noen tilbakeslag underveis.


1.15.16.
20. plass av 289 startende.
Tusen takk til alle de frivillige som gjorde dette til en super lørdag formiddag i Nordmarka.
Et morsomt arrangement, knallfin løype og en fin avslutning på mosjoniståret 2016.
Jeg går nå tilbake til sofatilværelsen i 14 dager før blikket rettes mot 2017.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar