"Recovery-week"?? i februar

Å shit, treningsdagboka inneholder 17 timer MINDRE trening i februar enn i januar.
Kan skiftenøkkelen med de kalvete knærne 
(ref: http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/12/skiftenkkelens-reise-mot-3800-meter.html + http://trippeltherkelsen.blogspot.no/2015/12/kan-kalvete-knr-vre-til-hjelp-opp-til.html)
slå seg på brystet og juble (som treningskompisen gjør på bildet under) over et etterlengtet og planlagt hvileskjær??

Jubler Jacob over en februar
måned helt i henhold til plan?

Jeg leser nemlig at de gode, de spreke og de rutinerte triatletene med jevne mellomrom legger inn en såkalt RECOVERY-WEEK: en uke med mindre trening og mer søvn, en uke hvor kroppen henter seg inn igjen etter tøff trening og gjør seg klar for en ny bolk i sesongoppkjøringen.
http://fullfartlingsom.no/2016/02/23/20-timers-hvileuke/

Var februar recovery for oss? 
Var februar en recovery-MÅNED istedetfor en recovery-WEEK, en måned som gjør at kroppen nå bobler over av energi, overskudd, begeistring og en brennende følelse av fremgang, en måned med mindre aktivitet slik at man er klar til å ta fatt på en ny bolk med hard trening?

Har skiftenøkkelen bevisst klart å legge inn 
en roligere periode, for så å øke igjen i mars?

eller....
...var februar bare en brutal påminnelse og erkjennelse om at kroppen er en slags strikk og at den strikken ikke må tøyes for langt?
For akkurat nå er det hverken overskudd eller lystbetonte økter, ei heller fremgang. Februar ga heller ingen økning i søvn og kostholdet var nok heller verre enn bedre.

Hmmm...
februar var ingen planlagt "recovery".
Treningstid-fallet er nok heller en indikasjon på at der jeg var beinhard med meg selv i nov, des og jan, der jeg vant hver eneste kamp mot "dørstokkmila", brukte hvert eneste smuthull, enten uret viste 5 om morgenen eller 21 om kvelden, der tapte jeg kampen i februar.
Jeg tapte på knock-out.
Planlagte økter ble kansellert.
Lange økter ble heller korte.
Harde økter ble lapskaus.
Ingen god trend.

Trenden må snus i positiv retning i mars!
Den største motstanderen er hverdagslogistikken.
Tidsklemma om du vil.
For det er nå vi virkelig merker det. 
Frem til nå har økningen fra 2 småtroll til 2 småtroll + 1 babytroll blitt kamuflert av mammapermisjon i 2015 og pappapermisjon i januar.
I februar derimot startet hverdagen på ordentlig, 
med begge de voksne tilbake i jobb, med skolebarn, med barnehage, fotballtrening, allidrett og skitrening.
Henting og bringing. 
Nistepakker.
Lekselesing. 
Husvask. 
Skittentøyskurven som minner enda mer om Gaustatoppen nå enn tidligere.

Den snøkledde skittentøyskurven til familien
Therkelsen kan skimtes i bakgrunnen

Jobbreiser og jobbarrangementer på kveldstid.
...og det som får pulsen til å sprette langt høyere enn enhver sone 4 økt: når det ringer på mobilen og du ser det er barnehagens nummer...når minstemann har fått feber eller omgangssyke eller han mellomste har falt på isen.
IKKE KAOS, bare hverdagen hos en helt vanlig småbarnsfamilie.
MEN, en hverdag som nok er lite forenlig med recovery-uker.

...og det er ikke sånn at vi ikke har masse verdifull hjelp i hverdagen:
Minstemann Jacob er nemlig ansvarlig på kjøkkenet...så hver gang vi har ryddet inn i oppvaskmaskinen, så tar han alt sammen ut igjen og sprer rundt på kjøkkenet. Her om dagen fant jeg en sleiv full av bolognese-saus bak fryseboksen (vi har ikke hatt bolognese siden 26.februar) og en øse med store flekker brokkolisuppe bak putene i kjøkkensjenken.

De største gutta finner frem klær selv, som regel på den måten at de skal ha akkurat den fotballdrakta innerst i skapet og etterlater seg barneromsgulvet med en haug av klær.

Og de leker masse med hverandre... men oftest ved å rive hverandre i håret, klype eller bite. En form for søskenkjærlighet som gjør at foreldre har hjerteavdelingen på Ullevåll på speed-dial. 

Det tyske planleggingsregimet som tidligere har fungert prikkfritt holder ikke lenger.
Vi må over på versjon 2.
Ukeplanen inn i excel?
Med time-for-time planlegging i excel angriper vi mars måned.
Fasiten om versjon 2 er tilstrekkelig kommer om 3 uker.

Software-oppgradering må til for planleggingsverktøyet.
Versjon 2 innføres.

Et sceneskifte er på tide.
For hvis man tror at alt som er skrevet over er det som kjennetegner februar måned 2016, så er det klinkende feil: færre treningstimer, hektisk hverdagslogistikk og småkaotiske tilstander er bare faktorer som setter alle de gode minnene i enda bedre lys.
For bildene under er det som aller mest beskriver denne vintermåneden og som i høyeste grad utkonkurrerer en ekstra økt på rulla eller ti kilometer terskel på mølla:

Søndagstur til Greinehytta på en dag da Bærumsmarka og Krokskogen viste seg fra sitt aller, aller beste:

Familiekamp i stua 
med de gulkledde til topps (igjen):

Tobias og pappa på tur til Sørsetra, 
da værgudene nok en gang leverte til terningkast 6:

Skøytetur i jomfru-preparerte løyper i Vestmarka:

Nyting av høyfjellssol i beste påskestil:

Morgentur med pulk og prinsesse:

Jeg tror jammen ikke at februar var så gærn allikevel:)
Men tilbake til februar => stusselig treningsmåned (for dette er jo tross alt en mosjonsblogg):

For første måned ble IKKE de 3 delmålene gjennomført:

• Langtur > 4 timer. Check! Sykkeløkt på 4 timer, med første 2/3 ute med piggdekk og siste 1/3 inne på rulla. 
• Svømmeøkt > 4000 meter. Ikke i nærheten. Kun 2 korte svømmeøkter denne måneden.
• Sykkeløkt > 100 km. Nei, ikke realisert. 95 km på langturen nevnt over, men kan liksom ikke telle dobbelt heller.

Det naturlige hadde vært å videreføre de målene som ikke ble gjennomført, men jeg endrer litt.
Målene for MARS ser dermed slik ut:

• Minimum 5 langturer (iht Marius definisjon)
• Sykkeløkt > 100 km.
• NXTRI-relatert overgangsøkt på 4 timer

Et lyspunkt i februar var persing på 200 meter dragene i svømmehallen. 3.40 i snitt er 1 fattig sekund bedre enn forrige pers fra november 2014. Gjenstår fortsatt 4 sekunder ned til "målet" om 3.36 i snitt ila vinteren.
Inntil det, definitivt ingen grunn til å endre "skiftenøkkel-beskrivelsen".